Her kommer en liten skildring fra en 14-dagers rundtur i nordnorge, nordfinland og nordsverige.

Vi startet opp en søndag ettermiddag fra Verdal. Kjørte til Harran, hvor vi møtte resten av ”flokken”.

Denne flokken besto da av et par med sin 6 ½ år gamle sønn, en singel fra Åfjord samt undertegnede med frue på. Disse fordelt på 4 sykler. Planen i utgangspunktet var å kjøre lenger, men været satte en effektiv stopper for dette. De som kom fra Åfjord var på dette tidspunkt kliss våte. Det ble hytteovernatting med klestørk som hovedaktivitet.
Neste dag var planen Namsskogan Familiepark. Dette var ett av mange høydepunkt for seksåringen. Undertegnede brukte denne tiden til å gjøre et forsøk på å utbedre en nødløsning på sviktende luftdempere bak på sin tilårskomne Cavalcade. Etter parkbesøket ble det lagt opp til overnatting på Saltdalssentret. Det ble tatt en telefon før avreise fra Namsskogan hvor det ble bekreftet ledig hytte med dusj og ting og tang.

Litt sent på kvelden ankom vi Saltdalssentret. Slitne og litt kalde sto vi foran disken ved innsjekkinga og fortalte hvem vi var og at det var reservert hytte. Det var da sjokket kom! Hytta var leid ut ca. en ½ time før vi hadde ankommet. Det var selvfølgelig ikke mulighet for andre alternativer på plassen! Vel, hva da? Det var da vedkommende bak skranken fikk dagens klareste melding fra en av følgets damer: ”Ring på alle campingplasser på strekningen videre nordover til du finner hytte til oss!” Stakkars fyr hadde i dette tilfellet ingen annen mulighet enn å adlyde. Resultatet ble ei hytte på Rognan Fjord Camping.

Det var på tur fra Saltdalssentret at undertegnede fant ut at den tidligere omtalte nødløsningen ikke holdt mål! Cavalcaden var blitt VELDIG sirompa! Faktisk helt lufttom. Etter fin kjøring kom vi da velberget til Rognan, men det var klart at noe lengre kunne ikke jeg kjøre før bakdemperene var ordnet. Som opplysning for de innvidde, var elektronikken som styrer den automatiske nivåreguleringen kollapset. På en eller annen måte måtte jeg få luft manuelt inn på demperne. Med 4 ½ kg trykk kreves det en del å få dette tett. Men med en liten dags jobbing og god hjelp fra det lokale næringsliv, ble faktisk saken biff (tett)!

Neste dags etappe ble til Norkjosbotten. På turen var vi innom besteforeldrene til vår yngstemann. Her ble det servert mat og kaffe og bløtkake. Det viste seg nemmelig at ”bestemor” hadde bursdag akkurat denne dagen. Gutten hadde det svært så gøy da hans nieser som bodde på andre siden av veien kom på besøk. Men som alltid når man har det gøy går tiden fort å vi måtte videre. Vi tok ikke sjansen på å ikke få husrom denne natta, så vi ringte også denne gangen til campingen for å booke hytte på forhånd. Det ble gjort oppmerksom på at vi kunne bli sein, men nåde den som leide ut  hytta vår igjen! Men denne gangen ble det greit med hytte og dusj og det vi trengte av både mat og drikke. På turen nordover passerte vi et fjellparti som heter Heia. Like etter det høyeste punktet, stoppet vi på en Samecamp. Her fikk vi kjøpt bålkaffe og reinsdyrsuppe. Den smakte fortreffelig!                             

                       Dagen derpå ble det kjørt videre til Alta. Ruta ble lagt via Lyngseidet og ferge til Olderdalen. Dette var planlagt for vi hadde et håp om å få et glimt av Lyngsalpene på turen, men været satte en effektiv stopper for dette håpet. Skodda lå langt nede i fjellsidene. Det regna ikke så mye men et fint duskregn fra skodda holdt vei og utstyr passelig fuktig. På ferga kom vi i prat med en hyggelig kar fra Alta, og selvfølgelig ble hans råd om overnatting fulgt til punkt å prikke! Det ble Alta River Camping. Her fikk vi først tildelt ei hytte, men selskapets damer var ikke helt fornøyd. Det ble etter en rask rådslagning ytret ønske om en av plassens leiligheter. Da prisen ikke var avskrekkende i forhold til hytta og standarden på leiligheten ble dette resultatet. Vi installerte oss her, fikk maten på bordet og etter at minstemann var gått til sengs fikk vi oss en liten ”voksenbrus” i glasset. Været var nå litt lettere, men temperaturen og kalenderen var ikke helt synkronisert. Det var nesten kaldt!

Neste dag ble det brukt litt tid i Alta sentrum. Her traff vi på mannen fra ferga som anbefalte campingen igjen. Vi slo av en prat med ham, og benyttet sjansen til å spørre om veien til ”Arkus”. Det resulterte i at han loste oss frem til stedet. Her ble det kjøpt Nordkapp-vin, litt annen vin og litt Cognac. Etter bunkring her la vi trøstig i vei videre nordover.

Vi kjørte E6 over Sennalandet i grått vær, men i oppholds. Turen videre gjennom Skaidi til Russenes og videre mot Honningsvåg forløp uten nevneverdige hendelser med unntak av en ting; vind! På strekningen før tunnelen over til Magerøya var det ekstrem sidevind. Det var i kastene slik at vi hadde nedlegg på syklene motsatt av svingen. Dette var i noen tilfeller direkte farlig, for når vi møtte store biler som skjermet for vinden tok det bare et sekund før vi passerte midtstripa på veien. Vi måtte etter noen få mil ha pause, for vi ble fysisk slitne av å kjøre i slike forhold. Det var en lettelse å komme frem til den undersjøiske tunnelen. Den var av høy standard med godt lys og var forbausende tørr til undersjøisk å være. Erfaring fra andre slike tunneler er at de er fuktige av sjøvann som trenger inn i tunnelen og gjør asfalten farlig glatt.

Vel fremme på treffplassen ble vi tatt vel i mot av arrangørene. Det ble kjøpt mat og drikke, fortalt hvor i verden vi kom fra og hvordan turen hadde forløpt. Treffet var ikke så veldig stort så vi fikk pratet med de fleste deltakerne. Det var en stor prosentandel tyskere, der i blant en som vi har hatt besøk av på Stoksundtreffet 2 år på rad. Han var nå på tur sørover etter å ha vært i Kirkenes å snudd! Etter innmelding å litt sosialt samvær var det på tide å sjekke inn på camping ”Midnattsol”. Her hadde vi booket hytte for helga. Vi var kanskje ikke så veldig imponert av hyttestandarden, men det var uansett bedre enn å ligge i telt fant vi ut. Det som manglet på hyttekomfort tok plassen igjen på stedets kafeteria. Her var det skikkelig god mat og service for en rimelig penge. Etter installasjon i hytta fortsatte vi festen på treffplassen. Denne varte for noen av oss langt ut i de små timer. (Kommentar forøvrig unødvendig!)

Treffet gikk sin vante gang utover helga med levende musikk både fredag og lørdag. Lørdag arrangerte vertskapet busstur til Nordkapp-platået. De sponset inngangsbilletten kraftig, så turen dit var nesten obligatorisk. Var etter sigende veldig heldig med været. Det var klart og fint, slik at vi fikk se det som var å se av utsikt. Det må i rettferdighetens navn sies at ingen av oss ble veldig imponert av fasilitetene, men greit nok å ha vært der. Det er tross alt en av Norges mest besøkte turistattraksjoner. Det ble arrangert treffleker lørdag kveld hvor vi fra Barracuda inntok tilskuerplass. Det ble videre utdeling av de tradisjonelle premiene. Her hadde vi pga en liten matematisk krøll fra arrangørens side den ære å få holde pokalen for lengst kjørte klubb i ca 5 minutter. Det ble så oppdaget at de hadde regnet med en sykkel for mye på Barracuda og etter nøye kontroll rettmessig funnet ut at en gjeng fra Sandefjord var lengst kjørte klubb. Men Barracuda fikk premie for ”yngste deltager” delt med en jevnaldrende Altaværing.  Lørdag kveld ble avsluttet i stillhet forholdsvis tidlig. Vi var ferdig pakket i rett tid søndag og avreise etter en god frokost på tidligere nevnte kafeteria.

Ruta sørover var lagt om Finland og Sverige, så vi hadde Karasjok som første delmål på heimturen. Her ankom vi Søndag kveld etter en fin tur over finnmarksvidda. Vi kikka oss litt rundt i ”byen” før vi fant oss campingplass. Valget falt på en NAF-camping litt utenfor sentrum. Vi fikk en hytte med standard som overgikk det meste vi hadde erfart så langt på turen. Prisen var heller ikke mye over hva som var tilfellet på de andre stedene vi var innom. Her var stor stue med TV, kjøkkenkrok, 2 soverom og bad. Og mye mygg ute! I hytteboka fremgikk det at de fleste besøkende hadde erfart det samme som oss når det gjaldt myggplagen. Men myten om den store finmarksmyggen blir herved avlivet, men det tar den dog i fullt monn igjen i antall! En stor del av mandagen ble tilbrakt på ”Sápmi”, en samisk opplevelsespark i utkanten av Karasjok. En inntresang plass hvor samenes historie blir fremvist på en veldig spennende og levende måte. Absolutt severdig. Etter dette ble det en tur inn i sentrum, hvor vi kikka litt i butikker, mens en var å fikk sjekka vibrasjon i styret på sykkelen. Han fikk ikke hjelp med problemet her, men ble tipset om en fyr like over grensa til Finland. Vi dro etter hvert dit, og her var det en tusenkunstner som fiksa problemet på strak arm. I forhold til norske motorsykkelverksteder var prisen på jobben han gjorde på linje med det man her må betale for verktøyslitasje! Å sykkelen ble ”gulla god”! Dagens etappe ble avsluttet like sør for Rovaniemi. Også kjent som Nissens fødeby. I den forbindelse er det her bygd en opplevelsespark kaldt ”Nisseland”, og for en pjokk på 6 ½ år er slikt bare obligatorisk stopp! Det resulterte at vi skilte lag her. Paret med pjokken dro dagen etter tilbake til ”Nisseland”, mens vi tre andre fortsatte videre sørover.

Turen gjennom resten av Finland og Sverige er egentlig ikke så mye å skrive om. Vi hadde veldig flott vær, og hadde to hotellovernattinger. En i Umeå og en i Østersund. Stort sett ble det transportetapper inntil vi ankom Inderøy-treffet fredag kveld. Var innom en kompis i Verdal som ble med til Inderøya. En av oss måtte hjem til Åfjord direkte, så han kjørte etter en liten pause videre hjem. Vi som var igjen gjorde som vanlig en fredag kveld på treff; ble med på festen! Lørdag kveld kom resten av laget fra Sverige. De hadde fått med seg diverse severdigheter på turen også gjennom Sverige, men rakk å melde seg inn på treffet før premieutdelingen startet. Dette resulterte etter litt diskusjon i at Barracuda fikk premie som ”Lengst kjørte klubb” og premie for ”Lengst kjørte kjærring”. Premien for lengst kjørte klubb var i hard konkurranse med Alta MC. Da premieutdelingen var ferdig og festen på nytt begynte å ta seg opp, fant vi det på tide å avslutte ferieturen.

Min konklusjon av turen var at det hadde vært en fin og opplevelsesrik tur, men det aller beste med fjorten dager på veien er å komme hjem til en god dusj og sin egen seng!

Takk for laget!

Roger Risvik